I dag skulle jeg brygge ny versjon av Redhead, Berits øl. Hun drakk ikke noe av det forrige, og drikker sikkert ikke noe av dette heller, men like fullt brygges dette ølet kun for hennes skyld 🙂 For å gjøre enda mer stas på Berit byttet jeg denne gangen ut den rimelige pale ale-malten med Maris Otter – kongen av pale malt (i hvert fall i følge enkelte).

Om ølet

Bryggeprosessen

Jeg hadde vært på Vinbua og kjøpt 8 kg Maris Otter som de malte opp for meg. Jeg brukte litt av det på forrige brygg (Patrik), og syns det virket litt grovmalt, men tenkte ikke så mye over det siden det bare var en relativt liten andel av maltet. I dag hadde jeg tenkt å bruke primært Maris Otter, og da så jeg litt nøyere på det. Det så nesten ikke ut som det var malt i det hele tatt. Det kan være han på Vinbua misforstod meg litt. Jeg spurte om han kunne male opp 8 kg til meg mens jeg gjorde noen andre ærender på Moa, og det er ikke umulig han trodde jeg sa han skulle måle opp 8 kg. Neste gang tror jeg jeg skal stå der mens de måler og maler – eventuelt bestille på Petit igjen.

Startet dagen med å varme opp rikelig med vann. Tok mesteparten over i et isolert (les «tullet inn i et pledd») gjæringskar før jeg startet meskingen. Etter å ha mesket rundt 20 minutter tok jeg en underveismåling og hadde mye lavere SG enn jeg pleier å ha. Tilsatte derfor 2 kg pilsnermalt og fikk da opp SG til et akseptabelt nivå. Jeg antar dette har å gjøre med at maltet var så grovmalt (eventuelt ikke malt i det hele tatt).

Denne gangen hadde jeg tenkt å spice opp fargen litt. Jeg ønsket å få frem rødfargen/kobberfargen (fremdeles for å gjøre stas på Berit, min muse), så jeg skulle eksperimentere litt med rødbeter. Kokte opp en liter vann og hadde i en rødbet jeg hadde delt opp i 5-6 biter. Vannet fikk en veldig «julete» rødfarge. Tok en dl av dette i vørteren, men turte ikke ta mer. Det var en anelse av rødbet/kål-lukt fra vannet, og jeg ønsket ikke at dette skulle gjøre utslag på ølet. Hadde jeg hatt litt mer guts ville jeg nok tilsatt alt og heller slå ut ølet om det ikke ble godt, men jeg feiget ut denne gangen. Siden dette ikke satte merkbart med farge på ølet jukset jeg enda mer og tilsatte litt konditorfarge. Det ga ganske lite utslag, men den endelige fasiten får jeg ikke før ølet har gjæret seg ferdig og jeg får det på flaske.

Ved kokeslutt ble jeg litt distrahert (telefon og Berit som kom ut en tur), så jeg glemte aromahumle. Tilsatte derfor denne en stund etter at kjølingen var i gang, men tror ikke dette betyr så veldig mye.

Også denne gangen ble det lite bunnfall, noe jeg tilskriver maltkurven. Jeg er veldig fornøyd med den investeringen så langt!

Gjæring

Brukte Wyeast «activator» gjær. Satt ikke starter, men smacket posene rundt middagstider dagen før brygging. Satte til gjæring i fryser på 21,5 °C. Tørrhumlet med saaz og amarillo, 15+15 g, tirsdag 28/11.

Flasking

Flasket 9/12-17. Anslo 17,5 liter etter svinn, og beregnet 7.5 g/l, altså 132 g totalt. Endelig mengde ble 16,5 liter, så reell karbonering ble 8 g/l. Da jeg stakk om løsnet silikonslangen fra heverten og datt på gulvet. Det var så lite igjen at jeg ikke begynte å rense slange for å fortsette, men dette kan ha forklart at jeg fikk noe mindre til flasking enn anslått. Fikk 30x .5-flasker og 4x .33-flasker.